vikingene



I 2002 ble vikinger funnet i massegrav se her




Svartsdauden



Svartedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1347-1351 og er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia.
Svartedauden fikk navnet sitt etter fargen på kroppen til de pestdøde, ble også kalt for «den store manndauden» i Norge. Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde, dvs 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom av epidemien.

Svartedauden i Norge
Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var Stavangerbispen som døde 7. januar 1350. På 2 år drepte Svartedauden halve Norges befolkning. Noen mener at det på landsbasis døde så mange som 2 tredjedeler av Norges befolkning, men usikkerheten rundt dette er stor da man ikke har noen konkrete tallmateriale å støtte seg til.

Sommeren 1349 kom pesten via et skip lastet med korn fra England til Bjørgvin Bergen Enkelte norske historikere mener at det skal ha vært et lite utbrudd i Oslo og også et utbrudd på Hamar allerede høsten 1348. Spredningshastigheten over land for pest i Vest- og Nord-Europa av fra ²/³ til 1½ kilometer pr dag. Basert på spredningshastigheten og tidspunktene for begravelser og messer over folk som hadde dødd av pesten, er det sannsynlig at pesten kom inn til Norge flere veier.
Smitten ble fraktet av skip som seilte først fra England, langs kysten i Nord-Europa og langs kysten øst for Kristiansand.. Selv om kilder om pesten i Norge ikke er eldre enn fra andre halvdel på 1500-tallet, er det klare indikasjoner på at pesten hadde kommet til landet før 1349 som først antatt. Februar 1349, altså før pesten kom til Bergen, ble det opprettet et alter for St. Sebastian i det som i dag er Oslo domkirke